fredag 22. februar 2013

Design workshop at Borgtun school.

This week I had the opportunity of teaching children how to recognize good designs. Five designers from different specialties worked with the children to help me reach this goal. Working together with the designers in different projects they learned about the design process and how to materialize the designs they create.

  
(fotos: Michele Widerøe)     
(poster design: Marianne Saus)

Design har stor betydning for samfunnet, det er ikke bare fancy gjenstander som selges i butikkene. Design finnes i alt rundt oss som har en form og funksjon, fra en ryggsekk til en brusflaskelogo.
 
God design derimot er et flyktig begrep. Hva god design er har blitt besvart på forskjellige måter gjennom tidene. Det finnes ikke et fasitsvar siden design ikke er en konstant, den formes av teknologi, kultur og av tidsånden.

Hver dag eksponeres barn og unge for mange visuelle og muntlige utrykk forbundet med design og arkitektur. Hva ligger egentlig bak disse begrepene som vi bruker så ofte i hverdagen? Design og arkitektur er egne hovedområder i faget Kunst og håndverk på skolene. På barneskolenivået er faget design og arkitektur berørt kun på overflaten. Vi trenger mer design og arkitektur opplæring i skolene i Nord-Norge. Design- og arkitekturverkstedene vil være et nyskapende supplement til den eksisterende
undervisningen. Gjennom praktisk og involverende undervisning inviteres barn og unge til egen refleksjon gjennom direkte kontakt med designere og gjennom praktiske, egne arbeider.
Målsettingen er å gi elevene en introduksjon til forskjellige designområder. Lære dem om arbeidsmetoder designere bruker fra idé til det ferdige produkt. La dem jobbe med praktiske oppgaver som vil øke deres kreativitet og deres forståelse for faget. Lære dem å ta i bruk relevant fagspråk.

 (fotos: Byavisa Tromsø newspaper,  iTromsø newspaper)

Utstillingen:

Foreldrene og andre lærene ble invitert til en utstilling to uker senere.
Denne ble motatt med stort engasjement.

 (fotos: Erik Widerøe)

Vi ønsker å rette en stor takk til Byggbygerne As i Tromsø for materialene de donerte og for tiden de dedikerte under rigging av utstillingen. Vi gleder oss til et videre samarbeid. Stor takk til Bokstavshuset for donering av bokstavene til utstillingen. Takk til lærene for innsatsen under utstillingen og spesiell takk til elevene som ga liv til prosjektet!

Et lite brev fra Borgtunskole:

Design kurs
21.februar fikk elevene i klasse 6B på Borgtun skole være med på et heldags kurs i design. Elevene var delt inn i forskjellige grupper; lampedesign, klesdesign, møbeldesign, matdesign og grafisk design. Vi hadde ikke forberedt elevene innen noen av disse områdene på forhånd.
Etter at alle de forskjellige designerne var blitt presentert fikk hele elevgruppa en felles gjennomgang av hva design er. Det ble snakket mye om miljøbevissthet. Ord som intuitiv, brukerorientert, estetikk og ansvarlighet ble også gjort rede for. Elevene fikk anledning til å stille spørsmål og komme med egne meninger.
Da elevene kom til sine grupper fikk de god anledning til å diskutere med «sin» designer, fordi gruppene var så små (kun 4-5 elever i hver gruppe). Elevene gikk gjennom alle prosessene som måtte til for at de skulle komme fram til det endelige produktet. Diskusjon, fabulering, skisser, nye skisser, prøving og feiling, og til slutt endelig produkt.
Til slutt fikk hver gruppe legge fram/vise fram sine produkt for resten av klassen, og fortelle hvordan prosessen hadde vært.
Uka etter hadde de utstilling i gymsalen for foreldrene sine (se foto).
Vi lærere ser at et slikt kurs er nyttig på mange forskjellige måter. Det er flott for elevene at det komme folk utenfra, det skaper interesse og nysgjerrighet. Elevene trenger å møte fagfolk/eksperter innen forskjellige felt. Det er lettere for elevene å se at det de lærer «hører det virkelige livet til», noe de ikke alltid ser ellers i skolehverdagen.
Lærerskolestudentene, som var i klassen i den perioden elevene fikk dette design-kurset, var også med hele dagen. De mente alle at dette hadde vært veldig nyttig for dem som studenter, og at dette burde vært noe som de ble tilbudt i lærerutdanningen.
Vi lærere, som er tilknyttet klassen, er også positive til et slikt kurs. Både de fem «yrkene» som var representert her og mange andre kunstneriske og yrkesmessige områder vil kunne være aktuelle for elever i alle aldre. Det har overføringsverdi til mange fag vi har på skolen i dag, i tillegg til at det gir motivasjon og skaper at avbrekk i den daglige rutine.
Hilsen Camilla Jakobsen og Sonja Furuhovde
Klasse 6B Borgtun skole

 Takketale fra elevene:

 

torsdag 21. februar 2013

New Master in Landscape Architecture in Tromsø

For information in english: http://aho.no/en/AHO/News-and-events/News/2013/New-Master-in-Landscape-Architecture-in-Tromso/
(foto: NAF - Nord-Norges arkitektforening)

 

Ny landskapsarkitektur utdanning i Tromsø

Forrige uke inviterte AHO og Kunstakademiet ved UIT til et innspillsmøte om den nye landskapsarkitektur utdanningen som skal starte i Tromsø.
Jeg var heldig å få mulighet til å være en av deltakerene den ettermiddagen. Der fikk vi et innblikk i hva som planlegges og vi fikk anledning til å komme med innspill på hva som skal gjøres.
Utdanningen som kommer til høsten er et pilotprosjekt der AHO ved Institutt for urbanisme og landskap har ansvaret for det faglige innholdet de to første årene og hvor Kunstakademiet samarbeider med dem.
Denne planleggingen gir et flott innblikk i hva en slik masterutdanning skal være:  ”den skal ha en generalitet og en spesifisitet som gjør det unik” presenterte Janike Kampevold Larsen, førsteamanuensis ved AHO.
Landskapsutdanningen vil være verdens nordligste og vil tilby en forskningsbasert undervisning.
Kjell Magne Mælen, dekan for Kunstakademiet ved UIT har disse ambisjoner for studiet:
”Det ønskes en utdanning som skal være merkbar i både byer og tettsteder hvor det er stadige endringer og hvor det finnes politiske diskusjoner om hvordan landskapet skal utformes”
 

Hvorfor i Tromsø, er det mange som spør:

-       styrker landskapsarkitekturfagets posisjon i Norge

-       Tromsø er lokalisert midt i et landskap som trenger akutt hjelp

-       Det finnes et godt naturvitenskapelig fagmiljø som kan støtte landskapsarkitektur faglig ekspertise

Fakultetets ønsker er at nordnorsk ungdom skal ha mulighet til å ta studie der de bor. Dette studiet skal være annerledes enn andre studier ved andre skoler. Det skal være unikt, kursene som tilbys skal være med på å  utvide definisjoner av fagområdet, samtidig som det ivaretas en kjerne som utvilsomt tilhører landskapsarkitektur utdanningen.

Jeg gleder meg allerede!
 

tirsdag 5. februar 2013

She wanted input...and she got so much more!

(Foto: Giselle Gil)

 
Kjære alle

Tusen takk for flott engasjement og deltakelse på visjonsverkstedet 4. februar.
Vi er kjempeglad for alle innspillene som kom opp og som er viktige bidrag i forhold til den videre utviklingen.
Vi har gjort oss mange refleksjoner etter workshopen og noen deler vi her.

Navn og bygg:
Ordet senter gir klare assosiasjoner til et bygg, noe som ikke er hensiktsmessig. Formålet med prosjektet er å fremme design og arkitektur i Nord-Norge. I prosessen videre vil vi være tydeligere på målsettingen og vil derfor unngå benevnelsen ”Fremtidig design- og arkitektur senter” og vil heller bruke en mer visjonær tittel som ivaretar og underbygger formålet.


Neste trinn:
Vi deler den videre prosessen i flere faser. Neste steg blir å jobbe frem en visjonsmodell. Dette skal gjøres i løpet av to måneder og visjonen skal så bekreftes og forankres i et møteforum. Vi jobber med å få på plass en spennende møteplass.

Jeg trenger nå gode, klare hoder til å delta i visjonsfasen. Har du lyst til å være med eller kjenner du noen du vil anbefale, send meg gjerne en mail innen 20. februar.


Kort -og langsiktig:
Dere kom alle med mange gode innspill på workshopen. Vi Håper at du ønsker å være aktivt med i den videre utviklingen. Vi håper også du vil følge bloggen og Facebook siden og at du vil by på deg selv når du har noe på hjertet - og når du vet at DU kan gjøre en forskjell.

Husk å melde deg eller andre til visjonsarbeidet. Du som ikke melder deg nå får nye sjanser – både på kort og lengre sikt.

We’ll do it together!

fredag 1. februar 2013

Lab for design thinkers in Tromsø

Tromsø University Business School launched yesterday a lab for design thinkers. This is the first of its kind in Norway.


The persons behind it are Federico Lozano and Uladzimir Kamovich

The lab is  "a brand-new hub at Tromsø University for hands-on co-creating, co-learning, and 'co-nnecting' through design thinking.  Our doors are open to any individual or organization interested in innovating, prototyping, tinkering or designing.  Students, faculty, entrepreneurs, company managers:  welcome to our space and community! "http://www.thedtlab.com

I got to know Federico  through a common friend (Heidi Johansen) and we soon realized that both our projects were about the same thing, making the northern part of Norway  a more design oriented place. We are now planing on having some projects together. We still do not know how, but we will figure it out soon!



 (foto: Erik Widerøe)

Article in Nordlys newspaper:

Ny design-lab ved UIT Skal hjelpe næringslivet med å skape bedre produkter og tjenester.

av: Rune Alexandersen

 Federico Lozano ved UIT inviterer næringsliv og befolkning til kollektiv idé-dugnad for å løse problemene vi ikke visste vi hadde. Det høres kanskje fjernt ut, men den nye «Lab for Design Thinkers» ved Universitetet i Tromsø er egentlig noe for folk flest.

– Mange produsenter og bedrifter i Norge er opptatt av produktet og tjenesten, men design-tenkning handler om at vi heller burde spørre konsumentene og brukerne hva de har bruk for, sier Federico Lozano til Nordlys.

Meksikaneren er oppvokst i USA, kom til Tromsø for halvannet år siden, og debuterte like godt med å vinne utdanningsprisen på Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø (UIT) i fjor. Nå er han en av initiativtakerne bak Norges første laboratorium for design-tenkere. Prosjektet er foreløpig finansiert av Universitetet i Tromsø. Pengene går til lokaler og innkjøp av materialer.
Prøving og feiling
– Design-tenkere er ikke redde for å feile. Vi utvikler produkter og tjenester gjennom prøving og feiling, utvikle prototyper, teste dem på forbrukerne, få tilbakemelding, forbedre produktet og så, etter seks måneder har vi et mye bedre produkt enn om vi hadde brukt seks måneder på å lese en bok og lage en strategiplan, sier Lozano.
Han er til daglig foreleser ved praktisk entrepenørskap ved Handelshøgskolen i Tromsø. En av hans tidligere studenter, Uladzimir Kamovich, er med på oppstarten av laben.
Bruker det hver dag
– Jeg ble forelsket i design-tenkningen som student under Federico. Det hjalp meg til å se verden på en annen måte. Jeg bruker tankesettet hver dag i mitt liv. Før var jeg redd for å feile, men nå tør jeg ta utfordringer på en ny måte, sier hviterussiske Kamovich, som har bodd seks måneder i Tromsø, men allerede føler seg hjemme.
Gründerfilosofien og tankesettet som har tatt USA med storm, kommer opprinnelig fra Palo Alto i California, og ble satt i system ved Stanford University i California. Lozano, som karakteriserer seg som en «prakademiker» - en praktisk anlagt akademiker, altså, ble kjent med design-tenkningen da han studerte ved samme universitet.
– Øke innovasjonen
– Målet med laben er å øke innovasjonen og kreativiteten i nordnorske bedrifter. Det kan være en «hub» hvor bedrifter kan møte studenter, det vil være en plass for kreativt samarbeid, læring og en møteplass. Det vil være åpent for alle, lover Lozano.
– Hvilke typer mennesker vil dere ha på besøk?
– Svaret er egentlig alle typer, men for å være litt mer konkret: alle som klør etter å forbedre en ting, et produkt, en prosess eller et samfunn. De som har tid, et ønske og vilje til å endre noe, sier Lozano.
Han er ikke redd for at de må tvinge fram kreativitet i den nordnorske befolkningen.
– Alle er kreative
– Alle har kreativitet, men ikke alle vet det. Norge er det minst innovative landet i Skandinavia. Folk spør seg kanskje «hvorfor fikse noe som ikke er ødelagt?», når man kan spørre «hvordan skal jeg forbedre noe som allerede er bra?», sier Lozano.
I første omgang er målet å bergta Tromsøs befolkning. Men ettersom laben er den første i Norge, har den også fått oppmerksomhet fra?andre universitetsbyer.
– Både NTNU i Trondheim og NHH i Bergen vet om prosjektet, og er interesserte i det, forteller Lozano.
Han tror også fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø vil være med på å gjøre laben til noe hele Nord-Norge kan nyte godt av.
Torsdag kveld klokka halv seks er det oppstartsmøte i Teorifagsbygget på UIT.
Hvis Kamovich og Lozano får det som de vil, blir møtet fullt av:
– Nysgjerrige, entusiastiske, utålmodige folk med «maur i buksene»!