New Master in Landscape Architecture in Tromsø

For information in english: http://aho.no/en/AHO/News-and-events/News/2013/New-Master-in-Landscape-Architecture-in-Tromso/

(foto: NAF - Nord-Norges arkitektforening)

 

Ny landskapsarkitektur utdanning i Tromsø

Forrige uke inviterte AHO og Kunstakademiet ved UIT til et innspillsmøte om den nye landskapsarkitektur utdanningen som skal starte i Tromsø.
Jeg var heldig å få mulighet til å være en av deltakerene den ettermiddagen. Der fikk vi et innblikk i hva som planlegges og vi fikk anledning til å komme med innspill på hva som skal gjøres.
Utdanningen som kommer til høsten er et pilotprosjekt der AHO ved Institutt for urbanisme og landskap har ansvaret for det faglige innholdet de to første årene og hvor Kunstakademiet samarbeider med dem.
Denne planleggingen gir et flott innblikk i hva en slik masterutdanning skal være:  ”den skal ha en generalitet og en spesifisitet som gjør det unik” presenterte Janike Kampevold Larsen, førsteamanuensis ved AHO.
Landskapsutdanningen vil være verdens nordligste og vil tilby en forskningsbasert undervisning.
Kjell Magne Mælen, dekan for Kunstakademiet ved UIT har disse ambisjoner for studiet:
”Det ønskes en utdanning som skal være merkbar i både byer og tettsteder hvor det er stadige endringer og hvor det finnes politiske diskusjoner om hvordan landskapet skal utformes”
 
Hvorfor i Tromsø, er det mange som spør:

-       styrker landskapsarkitekturfagets posisjon i Norge

-       Tromsø er lokalisert midt i et landskap som trenger akutt hjelp

-       Det finnes et godt naturvitenskapelig fagmiljø som kan støtte landskapsarkitektur faglig ekspertise

Fakultetets ønsker er at nordnorsk ungdom skal ha mulighet til å ta studie der de bor. Dette studiet skal være annerledes enn andre studier ved andre skoler. Det skal være unikt, kursene som tilbys skal være med på å  utvide definisjoner av fagområdet, samtidig som det ivaretas en kjerne som utvilsomt tilhører landskapsarkitektur utdanningen.

Jeg gleder meg allerede!
 

She wanted input...and she got so much more!

(Foto: Giselle Gil)

 

Kjære alle

Tusen takk for flott engasjement og deltakelse på visjonsverkstedet 4. februar.

Vi er kjempeglad for alle innspillene som kom opp og som er viktige bidrag i forhold til den videre utviklingen.

Vi har gjort oss mange refleksjoner etter workshopen og noen deler vi her.

Navn og bygg:

Ordet senter gir klare assosiasjoner til et bygg, noe som ikke er hensiktsmessig. Formålet med prosjektet er å fremme design og arkitektur i Nord-Norge. I prosessen videre vil vi være tydeligere på målsettingen og vil derfor unngå benevnelsen ”Fremtidig design- og arkitektur senter” og vil heller bruke en mer visjonær tittel som ivaretar og underbygger formålet.

Neste trinn:

Vi deler den videre prosessen i flere faser. Neste steg blir å jobbe frem en visjonsmodell. Dette skal gjøres i løpet av to måneder og visjonen skal så bekreftes og forankres i et møteforum. Vi jobber med å få på plass en spennende møteplass.

Jeg trenger nå gode, klare hoder til å delta i visjonsfasen. Har du lyst til å være med eller kjenner du noen du vil anbefale, send meg gjerne en mail innen 20. februar.

Kort -og langsiktig:

Dere kom alle med mange gode innspill på workshopen. Vi Håper at du ønsker å være aktivt med i den videre utviklingen. Vi håper også du vil følge bloggen og Facebook siden og at du vil by på deg selv når du har noe på hjertet - og når du vet at DU kan gjøre en forskjell.

Husk å melde deg eller andre til visjonsarbeidet. Du som ikke melder deg nå får nye sjanser – både på kort og lengre sikt.

We’ll do it together!

Lab for design thinkers in Tromsø

Tromsø University Business School launched yesterday a lab for design thinkers. This is the first of its kind in Norway.

The persons behind it are Federico Lozano and Uladzimir Kamovich

The lab is  "a brand-new hub at Tromsø University for hands-on co-creating, co-learning, and 'co-nnecting' through design thinking.  Our doors are open to any individual or organization interested in innovating, prototyping, tinkering or designing.  Students, faculty, entrepreneurs, company managers:  welcome to our space and community! "http://www.thedtlab.com

I got to know Federico  through a common friend (Heidi Johansen) and we soon realized that both our projects were about the same thing, making the northern part of Norway  a more design oriented place. We are now planing on having some projects together. We still do not know how, but we will figure it out soon! ​

 (foto: Erik Widerøe)

Article in Nordlys newspaper:

Ny design-lab ved UIT Skal hjelpe næringslivet med å skape bedre produkter og tjenester.

av: Rune Alexandersen

 Federico Lozano ved UIT inviterer næringsliv og befolkning til kollektiv idé-dugnad for å løse problemene vi ikke visste vi hadde. Det høres kanskje fjernt ut, men den nye «Lab for Design Thinkers» ved Universitetet i Tromsø er egentlig noe for folk flest.

– Mange produsenter og bedrifter i Norge er opptatt av produktet og tjenesten, men design-tenkning handler om at vi heller burde spørre konsumentene og brukerne hva de har bruk for, sier Federico Lozano til Nordlys.

Meksikaneren er oppvokst i USA, kom til Tromsø for halvannet år siden, og debuterte like godt med å vinne utdanningsprisen på Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø (UIT) i fjor. Nå er han en av initiativtakerne bak Norges første laboratorium for design-tenkere. Prosjektet er foreløpig finansiert av Universitetet i Tromsø. Pengene går til lokaler og innkjøp av materialer.

Prøving og feiling

– Design-tenkere er ikke redde for å feile. Vi utvikler produkter og tjenester gjennom prøving og feiling, utvikle prototyper, teste dem på forbrukerne, få tilbakemelding, forbedre produktet og så, etter seks måneder har vi et mye bedre produkt enn om vi hadde brukt seks måneder på å lese en bok og lage en strategiplan, sier Lozano.

Han er til daglig foreleser ved praktisk entrepenørskap ved Handelshøgskolen i Tromsø. En av hans tidligere studenter, Uladzimir Kamovich, er med på oppstarten av laben.

Bruker det hver dag

– Jeg ble forelsket i design-tenkningen som student under Federico. Det hjalp meg til å se verden på en annen måte. Jeg bruker tankesettet hver dag i mitt liv. Før var jeg redd for å feile, men nå tør jeg ta utfordringer på en ny måte, sier hviterussiske Kamovich, som har bodd seks måneder i Tromsø, men allerede føler seg hjemme.

Gründerfilosofien og tankesettet som har tatt USA med storm, kommer opprinnelig fra Palo Alto i California, og ble satt i system ved Stanford University i California. Lozano, som karakteriserer seg som en «prakademiker» - en praktisk anlagt akademiker, altså, ble kjent med design-tenkningen da han studerte ved samme universitet.

– Øke innovasjonen

– Målet med laben er å øke innovasjonen og kreativiteten i nordnorske bedrifter. Det kan være en «hub» hvor bedrifter kan møte studenter, det vil være en plass for kreativt samarbeid, læring og en møteplass. Det vil være åpent for alle, lover Lozano.

– Hvilke typer mennesker vil dere ha på besøk?

– Svaret er egentlig alle typer, men for å være litt mer konkret: alle som klør etter å forbedre en ting, et produkt, en prosess eller et samfunn. De som har tid, et ønske og vilje til å endre noe, sier Lozano.

Han er ikke redd for at de må tvinge fram kreativitet i den nordnorske befolkningen.

– Alle er kreative

– Alle har kreativitet, men ikke alle vet det. Norge er det minst innovative landet i Skandinavia. Folk spør seg kanskje «hvorfor fikse noe som ikke er ødelagt?», når man kan spørre «hvordan skal jeg forbedre noe som allerede er bra?», sier Lozano.

I første omgang er målet å bergta Tromsøs befolkning. Men ettersom laben er den første i Norge, har den også fått oppmerksomhet fra?andre universitetsbyer.

– Både NTNU i Trondheim og NHH i Bergen vet om prosjektet, og er interesserte i det, forteller Lozano.

Han tror også fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø vil være med på å gjøre laben til noe hele Nord-Norge kan nyte godt av.

Torsdag kveld klokka halv seks er det oppstartsmøte i Teorifagsbygget på UIT.

Hvis Kamovich og Lozano får det som de vil, blir møtet fullt av:

– Nysgjerrige, entusiastiske, utålmodige folk med «maur i buksene»!

Arctic Frontiers 2013

Side event about architecture and landscape.

(foto: Michele Widerøe)

Arctic and Subarctic landscapes are more than ever contested as they are faced with an increased interest for mineral extraction and energy production. Such activities displace both traditional ways of living and landscape practices inherent to them. Well-balanced ecological systems comprising social, political, economical landscapes are disrupted by political and economical processes that transform them into mono-functional and mono-economical, industrial landscapes.
The conception of the Arctic is changing and the understanding of its landscapes has become ambiguous beyond earlier conceptions of it as mythical, sublime, and pristine. It does not fit the Westerns idea of landscape as pastoral and encompassable. This ambiguity may be one of the reasons why the circumpolar falls prey to exploitation. As the transformation forces and power structures take an increased interest for its resources, we find it necessary to develop a continuous and critical discourse defining, describing and challenging the dynamics and friction between the logics of exploitations and the landscape as a well-balanced ecology.
This conference aimsto identify different transformation forces in the landscape. Are emerging technologies and industries in the circumpolar acceptable, and is their conception of landscape compatible to agents and practices that harbor a holistic view on these landscapes? We want to discuss the value systems at work in relation to such contested landscapes, and maintain the conceptions of them as something other than commodities, to encourage understanding of and relation to such landscapes on their own terms.
Today the hegemonic political idea is that the seemingly endless landscapes of the north can be sacrificed and exploited in ways resembling the era of colonialism. Just within the latest few years the notion of landscape in public debate has turned from a complex focus on primary lifestyles and industries to a simplified picturing of the landscape as a technical challenge for extraction industries. We want to address these issues and create a liminal space for counter hegemonical thinking and debate. The intention of the conference is to be a counter-force to the prevailing forces and to encourage a more holistic approach to circumpolar landscapes – one that brings considerations of social justice and small-scale economies to the table. (text: Janike Larsen & Gisle Løkken)

Almost there...

(photo: byavisa Tromsø)

SNART I MÅL

Fikk viktig hjelp av Kvinnovasjon

Cubanske Michele Widerøe vil samle nordnorsk design og arkitektur på en plass.
Michele Widerøe er kunsthistoriker og interiørdesigner ved 70° nord, hvor hun har jobbet i tre år.
Men hun bærer på en drøm. Hun ønsker å etablere et nordnorsk design- og arkitektursenter.
– Det kan være fellesarena for arkitekter og designere fra Nord-Norge, hvor de kan utveksle ideer seg imellom  i workshops, utstillinger og konsferanser, forklarer hun.
Widerøe tror også næringslivet vil gagne av er slikt senter.
– Det kan gjøre næringslivet oppmerksom på hva som eksisterer av tilbud, eksemplifiserer hun.
I dag finnes det ikke et slikt tilbud, men ideen var såpass god at hun får hjelp til å realisere den.

Kvinnovasjon

Kvinnovasjon er en nasjonal satsing på kvinnelige gründere. De likte ideen så godt at de valgte å satse på Widerøe.
– Kvinnovasjon har hjulpet meg veldig ved å gi meg bedre selvtillit, og å ha lært meg mer om  det å være kvinne i Norge, sier hun.
Bare det å være samlet med kremmere i samme situasjon har vært viktig for cubaneren.
– Der kan gründerkvinner snakke med andre i samme situasjon. forklarer hun. I tillegg har de har gode forelesere, og de er flinke til å markedsføre prosjektene de støtter, sier hun.
Kvinnovasjon finansieres av Troms fylkeskommune og Nærings- og handelsdepartementets innovasjonsnettverk; SIVA.
I løpet av fem år har det sørget for 40 nye etableringer i Troms.
Hjalp 23 i fjor
– I Tromsø hadde vi 23 deltagere av totalt over 60 påmeldte i 2012. Michele er en av de 23, og hun har vist veldig gode resultater helt fra starten, opplyser prosjektleder for Kvinnovasjon Troms,  Lana Berglund.
Ettårige kvinneprogram
Og at programmet virker, det er Widerøe tydelig på. I løpet av det siste året har hun kommet langt nærmere prosjektet sitt.
– Jeg har gått langsomt og forsiktig fremover, og hver gang jeg kommer ett steg videre, føles det som en seier.
Kvinnovasjon er ettårsprogram. Nå søker de nye forretningsideer:
– Kvinner som har gode ideer kan sende de til oss innen 7. januar, oppfordrer prosjektleder Berglund.
  Og bakgrunnen er enkel:
– I Norge trenger vi flere kvinnelige gründere. Derfor ønsker vi alle velkommen til oss – og lykke til. Om de kommer med eller ikke i programmet, så får de hjelp og veilending. Dette kan vi takket være Norinnova og de andre miljøene som jobber for gründerne, og hjelper til, avslutter Berglund.

Bjørn Lockertsen
Journalist, Byavisa Tromsø

Translation:

Michele Widerøe, from Cuban origin,  wants to unite north Norwegian design and architecture in one place.
Michele Widerøe is an art historian and interior designer at 70 ° north, where she has worked for three years.
But, she has a dream. She wants to establish a North Norwegian Design and Architecture center.
- It could be common arena for architects and designers from Northern Norway, a place where they can exchange ideas in workshops, exhibitions, and conferences, she explains.
Widerøe also believe businesses will benefit from a center like this.
- It can make businesses aware of what are the existing offers, she exemplifies.
Today there are no such services, and her idea is so good that she is getting help to make it come true.

Kvinnovasjon
Kvinnovasjon is a national initiative for female entrepreneurs. They liked the idea so much that they chose to focus on Widerøe.
- Kvinnovasjon has helped me a lot by giving me more self-confidence, and teaching me more about being a woman in Norway, she said.
Just being together with shopkeepers in the same situation has been important for the Cuban.
- There, entrepreneurial women talk to others in the same situation. she explains. In addition, they have good teachers, and they are good at marketing projects they support, she says.
Kvinnovasjon funded by Troms County and Trade and the Ministry of innovation networks; SIVA.
In five years it has provided 40 new establishments in Troms. 23 of them last year.
- In Tromsø, we had 23 participants out of a total of 60 participants in 2012. Michele is one of the 23, and she has shown very good results right from the start, says project manager for Kvinnovasjon Troms, Lana Berglund.

Annual women's program
And that the program works, it's Widerøe clear on. During the past year she has come far closer to her project.
- I've been going slowly and carefully forward, and every time I take one step further, it feels like a victory.
Kvinnovasjon is a one-year program. Now they seek new business ideas:
- Women who have good ideas can send them to us from January 7, encourages project manager Berglund.
 

Gode Nyheter for Nord-Norge og for mitt prosjekt!

Designer arbeidsplasser

Designsatsing skaper arbeidsplasser i Nord-Norge. Publisert: 02.01 2013 på www.ht.no  

I løpet av to år har designmiljøene i Nord-Norge fått en real vitamininnsprøyting.

I underkant av ti millioner designkroner og 54 designprosjekter med lokale bedrifter har båret frukter, melder Pressenytt i en pressemelding denne uke.

– Landsdelens designmiljøer har vokst seg større, blitt mer kompetente og allsidige og vinner langt flere lokale oppdrag enn tidligere. Forandringen fra bare noen år siden er enorm, sier Monica Fossnes Petersson, direktør for rådgivningsdelen i Norsk Designråd.

Tidligere har viljen til å satse på design vært beskjeden i nord, og de få utlyste designoppdragene gikk til byråer i Trondheim og Oslo. Innovasjon Norge Nordland så at noe måtte gjøres. I 2010 ble Norsk Designråd hyret inn for å styrke fylkets designsatsing.

Inntjening og fortjeneste

– Design er en spesiell måte å tenke på som trigger kreativitet. I Nordland har vi flere store og viktige sektorer, som fiske, industri, kraft og reiseliv, men de kreative prosessene har vi ikke alltid vært like gode på.
I bunn og grunn handler det om fremtidig evne til inntjening og fortjeneste, sier Karsten Nestvold, direktør for Innovasjon Norge i Nordland til Pressenytt.

20 nye prosjekter i 2013

I perioden 2010-2012 har Innovasjon Norge og Norsk Designråd påbegynt 54 designprosjekter i Nordland, og rundt 20 nye skal påbegynnes i 2013. De årlige investeringene ligger på om lag tre millioner.
– Vi har vært det kontoret i Innovasjon Norge som har gjennomført flest designprosjekter de siste årene. I innledningsfasen får bedriftene hjelp med behovsanalyse og strategi, og deretter presenteres de for tre passende designbyråer. Vi finansierer halvparten av de eksterne designkostnadene, forteller Nestvold.

Flere arbeidsplasser

– Samtidig som mange bedrifter går bedre, bidrar designsatsingen vår også til å skape attraktive arbeidsplasser i landsdelen. Særlig i Bodø og Tromsø har flere designbyråer fått opp mot 50 prosent flere arbeidsplasser i løpet av to-tre år. Dette er viktig for å stoppe fraflytting og gjøre det mer interessant for kreative og dyktige mennesker å bli værende i nord, sier Nestvold.

Designere flytter hjem

Rådgiver Fred Pedersen konstaterer at designbyråene i nord har styrket sin konkurranseevne kraftig de siste årene på grunn av den økte designetter spørselen fra lokalt næringsliv.
– Vi har sett en klar kompetanseheving hos designbyråer i Nordland og nordover. Nå flytter flere designere tilbake til sine hjemkommuner, og med seg tar de kunnskap og erfaring fra større designmiljøer, sier Pedersen. Han er en av konsulentene som har jobbet mest med prosjektet i Nordland de siste årene, melder Pressenytt.

Oppdatering-Januar:
Det var veldig hyggelig å lese nyhetene om at våres landsel har blitt sterkere på bruk av design. Og det hadde vært fint for mitt prosjekt å ha kommet i kontakt med designkontorene så vel som brukere, men listen over disse er ikke lett å få tak i. Jeg har vært i kontakt med Norsk Designråd for å få listen uten å lykkes. En av personene som hadde ansvar for prosjektet har  pensjonert seg og tatt med seg listen. Den andre har dessverre ikke oversikt. Jeg fortsetter å purre på listen og håper noe kan finne den snart.


 

Where is Tromsø going? Part 2

(foto: Anniken Romuld)

You can now go and see the second part of the exhibition Where is Tromsø going?
The first part was an architectural retrospective on how and why Tromsø has become the city we know today.
This second part is about Tromsø today and looks for an understanding of the forces and attitudes that characterize urban development in our town.  Tromsø today exhibition tells us a lot about how Tromsø will be tomorrow.
 In this exhibition the city is divided in three main districts and with help of isometric perspectives shows what we can find in each of them. Visitors can make suggestions (with the help of speech bubbles) of how/what can be done to improve the city. I specially like the one that suggests a Design & Architecture center in the Northern part of Norway (my project)
I would like to congratulate the responsible architects and designers on their work in this exhibition. Where is Tromsø going? Is a good example of how we can involve “regular” people in the process of improving a city. I can´t hardly wait for Part 3.

The exhibition has now launch two apps as well!

(foto: Nordlys newspaper 14. 12. 2012)

These are the links for the apps for both part 1 and 2.
Part 1: https://itunes.apple.com/us/app/troms-del-1/id575841414?ls=1&mt=8
Part 2: https://itunes.apple.com/us/app/troms-del-2/id575871315?ls=1&mt=8